Julefeiring

Det sias at han var gammal,
men det står det ingenting om,
Simeon som var i templet
den gangen Barnet kom.

Han blei på en måte dratt dit.
Han måtte visst bare gå,
og der fikk han møte Josef,
Maria og barnet og.

Så strakte han armane mot dem
og fikk holde Barnet opp.
Da kjente han gleden og freden
sterkt gjennom sjel og kropp.

Og da forma Simeon bønna
som møter med Barnet vil gi.
I den er det julefeiring
virkelig djup og fri:

Herre, nå kan din tjenær
fara herfra i fred,
for øya mine har sett deg
og Frelsa du kommer med.

Så kom la oss møte jula
og minnas den enkle mann
som fikk denna sterke trygghet:
Den Barnet fikk gi til han.

Fritt e. Luk 2. 25-35


Sverre
2007

Innleiinga Sverre skreiv for jula 2006:

Kjære vener!
Ja, i år kjem det eit juledikt igjen! Eg trudde lenge at TBE-hjernen min ikkje hadde fleire rim igjen. For ifjor sleit eg!
Etter å ha sett på gradestokken og naturen i fleire dagar, tenkte eg: Kva er julestemning? Årsaken var vel at eg høyrde daglege utsagn på radio om at det klimatiske gjorde det vanskeleg å koma i rett stemning. Metereologen i nitimen blei stadig spørt om det var noe kvit jul i sikte osv. Og trur de ikkje at der kom det eit lite dikt:

Julestemning 2006

Jula er openberring
for gjetarar før og no.
Dei som låg ute i natta,
såg teiknet og dei forsto.

Da dei høyrde englesongen,
så dro dei med eitt av stad.
Og da fekk dei sjølv sjå Herren
og vendte tilbake glad.

Vil du og vera ein gjetar,
så trengs ikkje kulde og snø
for å koma i julestemning:
Nei,da er det lagt ner eit frø.

Da har du jula i hjartet
som held seg i skiftande år.
Da får du gripa teiknet
som gjetarar alltid forstår:

Teiknet at Gud den høge
blei til ein liten gut
som ville vera bror vår
og fri oss frå angst og sut.

FØRJULSMINNE

Nå ligger snøen hvit bortover jordet
og minner om da jeg var liten gutt.
Jeg fløy på ski og følgte med de store,
og løypene tok nesten aldri slutt.

For dette her var sjølve eventyret.
Ja, hele verden åpna seg for meg!
Når snøen la sitt vakre, hvite teppe,
og gjorde skau og åker om til vei.

I grålyset, når andakten var over,
vi starta opp og samla oss i flokk.
Så la vi ut mot våre eldorado:
Dagen den var vår, og det var nok.

Det kunne væra slitsomt mange ganger,
for utstyret mitt var jo så som så.
Men skulle jeg få bli med som den yngste,
så var det bare til å peise på.

Skia mine var i lengste laget.
Det var jo sånn å væra minstemann:
Å arve slitte ting etter "de store",
og henge med det beste som en vann.

Støvlane de var jo altfor store,
for bror min hadde vokst fra dem i fjor.
Og han er "bare" 7 år eldre.
Da var det ikke nok å kallas "stor"!

På alle jorder var det fullt av løyper,
og bakkane var grundig tråkka opp.
Men over kulen solid og kunstferdig,
lå det et nøye oppbygd kjempehopp.

Vi lagde det av snø og granbar lagvis,
og innimellom dusja vi med vann.
Når detta frøys om natta blei det knallsterkt.
Den kunsten er det færre nå som kan!

I bakken stod det bjørk- og granakvistær,
og vitna om rekordær fra i går.
Og den som aldri hoppa, han var målær:
"Rekordær regnas bare viss du står".

Vi vendte sjelden hjem før himlen rødna,
og sult og kulde gnagde liten kropp.
Da var det godt å komma inn på kjøknet,
og varme henda rundt en mjælkekopp.

Og kjøknet det var fyllt av gode lukter,
av kaker som blei lagt fint ned i boks.
Og øya blei så sultne og så store,
og spenninga i magen bare voks.:

For inne under treet lå det pakker,
og venta på en utålmodig kar.
Og søstrene de hjelpa meg med jobben,
med gavene til søsken, mor og far.

Snart er det 50 år sia den tida,
men jeg husær den forventningsfulle drøm:
Som fyllte meg med spenning, og som sia,
har vært livets lyse, varme understrøm.

Et nostalgisk minnedikt fra Tangen, Åsbakken,
Haugkollen, Himmelspretten, Linneflåttlia,
Skreppedal, Høntvedt, Fossølakneika,
Kopstadbakken og alle de andre skieldorado,
med manuell tråkking, løypekjøring og
hoppbygging, og fiskebeingange i stedenfor
skitrekk.
De fyllte dagane med meningsfull
aktivitet, og la grunnlag for sann livsglede!

Sverre, desember 2004

Mørk advent

Mørrt om morran, mørrt om kvelden
skulle helst blitt under fellen.
Likavæl så må jeg opp.
Det er best for sinn og kropp.

Sola står opp 5 på 11
og forsvinner kvart på 12.
Ikke rart at gamle nordmenn
frykta skrømt og tuss og troll!

Uff, på sånne mørke dagær
kjennes ensomheta nær.
Vinden leær seint, vemodig
gråe, nakne asketrær.

Åkerstubben trist og grå
er der skispor skullle gå.
Kvelden følas svart som natta.
Hører såre mjau fra katta.

Men mot denna mørke bakgrunn
blir vel lyset mere nært.
Det å dele julas budskap
kanskje enda mere kjært.

For nå trengs det lys og fest
og alt det som gledær mest:
Alle kommer hjem til jul.
Mest som englane i skjul.

Tenk å sitta seint å prate:
Lys på bordet, frukt på fatet!
Alle samla rundt et spell.
Det er orntli romjulskveld!

Snakke litt om ting vi leser,
eller ikke helt forstår.
Lytte stille,spørre andre.
Å, så fort som tida går!

Detta gir de gode minner
som vi daglig lever på.
Ligger der og stadig skinner
sjøl når dagane blir grå.

Julas budskap er for alle!
Det gir sinn og tanke fred.
Takk vår Gud fordi du sendte
verdens Frelsær til oss ned!

Kjære alle sammen!
Det vart ikkje noko tidleg julebrev frå oss.
Sverre skreiv ned sin romjulsdrøm ifjor.
I år har han blitt inspirert av nyaåret.

Sverres nyttårsdikt

Når vintermørket senker
seg over bygda vår
da stanser vi og tenker
på åssen livet går.

Nå er det vakkert i Våle
med snø på bakke og tre,
og nå skal vi strykas av kartet!
Fra nå av bor vi i Re.

Her i "Opsalgrenda"
der mye endra nå.
Ikke samma livet
som da ongane var små.

Alle fire fløtta
og her går vi igjen.
Vi skulle hatt en "attpåklatt"
og trøsta oss med den!

Margit er snart ferdig
med Kvitsundtida si,
og vi er littgrann spente
på hva jenta vår vil bli.

Gunvald er i Kristiansand
og skriver jevnt og trutt,
for om et halvår bare
er "Gimletida" slutt.

Ingunn er blitt Cand.mag.,
men satser og står på.
Ho fortsetter på hovedfag,
så Nordisk blir det nå.

Benjamin fløtter til sommern,
etter 6 år i stuene våre.
Han reiser da til Radøy.
Det blir rart å senden av gårde!

Daniel og Lise
venter første barn i vår.
Og da skal jeg bli bestefar!
Ja, det blir andre kår!

Daniel drar til Moskva
på russisk-kurs nå først.
Han tok det i militæret,
for språk er fortsatt størst.

De 8 som står borti stallen,
de tripper og venter på vår.
Mens trenern som vanlig
tipper at "gullåret" kommer i år.

Tilbake til oss eldste:
Vi driver fortsatt på.
Gro på Gastroposten,
jeg på ungdomskolen nå.

Året som er bak oss
minnas med takk for det meste.
50-års festen med venner,
og slekt som noe av det beste.

Vi fikk 12-13 tusen i gave
til arbeid for barn i øst:
Små synshemma gutter
fikk midler til hjelp og trøst.

Vi ønsker Guds fred over året!
Det året som kommer nå,
med nye nådedagar
både for store og små.

Nyåret 2002

Kjære alle sammen!
Jeg hadde tenkt å skrive et julebrev i år også. Men p.g.a. frontkollisjon (en bil kom mot meg i mitt kjørefelt) og diverse forhindringer får dere heller ta del i :

Sverres romjulsdrøm

Det er fint å vera femti år i romjul`n
Å kunne setta pris på husets fred.
Å sitta med ei bok eller bare tenke
Og ute kan det bare hølje ned.

Å kikke rolig bort på hu jeg kjenner,
og se at hu er trygg og glad for meg.
Å tenke: Det var godt at vi blei venner
Og derfor deler alt på livets vei.

Å kikke bort på hu jeg er så glad i
og huse på de åra som har gått
Å tenke litt på når vi matte ta i
Forat jula sku bli trivelig og flott.

Å glede meg for ungane er hjemme
Forteller om det de nå står i med
Å tenke stolt: de der har jeg og forma
Resultatet er ei oppmuntring å se.

Å lesa brev fra slekt og ifra venner,
Å reise litt i tanken rundt omkring
Å takke litt for alle som jeg kjenner
Å tenke at vi er en slutta ring.

Å tenke vi har valgt å velge livet
Å leva det hver dag der vi er satt
Å tenke på at alle enkle møter
Er det som virklig utgjør livets skatt.

Så kan jeg rusle rolig ut i stallen
Å tenne meg en "julefredsigar"
Å prate litt med dem som står på tallen
Å drømme litt om planene vi har.

Ja slik kan jula vera her på Opsal
For Livet er en gave vi har fått
Jeg lever det i takk og stille glede
for han som kom til jord fra Himlens slott.

Jeg takker for de folka som jeg møtte
Som har hjelpa meg igjennom trinn for trinn
Som rakte meg ei hand og ga meg støtte
Og skjønte hva som trengs for sårbart sinn.

Romjul 2000

---

---

 Jula 1999

Nå er det vakkert i Våle
med snø på bakke og trær
og da skal tankane styras
mot hilsnær til fjern og nær

Her går dagane rolig
for oss som sitter igjen
Barna har dratt fra vår bolig
kun Benjamin har vi igjen

Skjønt rolig er knapt nok ordet
med arbe, hundær og hest
Vi ser fram til alle rundt bordet:
Jul er familiens fest!

Daniel blei gift med si Lise
i september nå i høst
Og vi er gla de vil spise
ribba i Våle først.

Daniel han kjører trikken
og jobber med Nordisk som fag
Lise tar Statsvitenskapen
og tar vakter litt natt og litt dag.

Ingunn ska å lesa Nordisk
mellomfag blir det i vår.
Det samme tok hu på Fjellhaug
i Kristendom, høsten i år.

Gunvald leser på Fjellhaug
og lurær på hva han ska bli.
Men gutten likær å skrive
å få fram meninga si.

Margit som nå går på Kvitsund
trivas med venner og fart.
Mens mora blir nesten fortvila
drar faren tenksomt sin bart:

"For skole er arbe og slit det!"
Vi sier det med kjærlig sinn.
Men Margit hu snur seg og smiler.
"Sånn er ikke skoledan min!"

Gro er tilbake i jobben
som sjef på avdelingen sin
Og det er en jobb hu likær,
men permisjon syns hu var fin.

Faren med hestar og hundær
i antallet sju og ni
han veit at livet går fra en
viss en ikke nyttær si tid.

Det masa om tusenårskiftet
men vi rivas slett ikke med.
Så nyttår ska feiras på Opsal
aleine i stillhet og fred.

Alle som vil ska få streve
med det som opptar dem mest,
men Mesteren trur jeg vi finner
langt unna ståhei og fest!

Han som blei lagt i ei krybbe
på fattigfolks halm og strå
han møter i dag som ellers
først de svake og små.

Han finnas i stillhet og tillit
Ja, der gir Han styrke å
Men da må vi først ha plassert oss
i lag med de svake og små.

Vi ønsker: God jul og godt nytt år!
sånn som vi alltid har gjordt
Og rettær ei takk til alle
som stakk litt innom vår port.

Hilsen oss på Opsal